Hvordan svangerskapet var for meg !

vre gravid er slitsomt, den som ikke har gtt gravid kan ikke frst det. Og vi er alle forskjellige i hvordan vi opplever det, bde for selve opplevelsen pluss at noen fr det vrre og bedre enn andre. Jeg hadde et veldig godt svangerskap, hadde fryktelig vondt i bekkenetfras tidlig som uke 15,Men lrte meg og leve med det. Jeg gjorde alt som normalt under svangerskapet, spiste den maten jeg ville, bde sunt og usunt. Gjorde vanlige rutiner hjemme, husarbeid, matlaging, gikk tur med hunden hver dag. Jeg red p hesten min til jeg var i 8 mnd, pluss alt det daglige stellet av hesten min, tok jeg selv til 8 mnd. Hadde jeg hatt jobb, hadde jeg jobbet helt til jeg ikke hadde kunnet jobbe mer. nsket meg veldig en jobb, men det fikk jeg ikke.

Hele svangerskapet mitt var egentlig veldig bra, litt var det jo. Men bra i forhold til mange andre. Det var frst p slutten det fltes skikkelig vanskelig.

Jeg er glad jeg holdt aktivitetsnivet oppe, for det gjorde virkelig godt p mange mter. Jeg gjorde s mye, for jeg mener det at jeg skjenner min kropp s godt at jeg ville f klarsignal om jeg gjorde mer enn den tlte under svangerskapet. Jeg mente at jeg ville merke det nr det var stopp. Og det gjorde jeg ogs. Jeg var helt i slutten av den 8 svangerskaps mnd, og jeg begynte skjenne meg s sliten, ofte s sliten at jeg var uvel. Nr jeg begynte og fle meg direkte uvel av gjre ting, og en stram flelse nederst i magen (ikke kynnere), da tok jeg det som signalet. Og ga meg. Har en s snill og fantastisk venninne som stiller opp og steppet inn og tok vare p hesten min fra den dags dato. Da tok jeg det med ro, slappet mer av og roet tempoet p alt. Tre dager etter var jeg p kontroll, og hadde for hyt blodtrykk. Jordmoren ble bekymret og ville ha meg til ny kontroll p to dager. (Som jeg skrev, man skjenner p kroppen nr noe ikke er som det skal, jeg gjorde det og ga meg nr det var p tide). Etter to dager var jeg p ny kontroll igjen, og blodtrykket var hyere denne gangen, pluss litt protein i urinen. Da ble det bestemt at jeg skulle p kontroll p sykehuset i lillehammer. S jeg reiste samme kveld, til mamma. S kjrte hun meg p sykehuset morgenen etter siden hun bor en halvtime fra.

Da mtte jeg gjennom masse prver og underskelser, som fosterregistrering, blodprver, mle blodtrykk. Alt var bra, med babyen og meg. Men blodtrykket mitt var fortsatt for hyt. De ville legge meg inn til observasjon i natt. Morgenen etter var det samme greia p nytt, prver og underskelser, med samme resultat. Da ble jeg satt p Trandate, blodtrykksmedisin. Det var snakk om igangsetting, kvelden fr. Men de var veldig forskjellige i hva de mente skulle gjres, disse legene. S det ble medisin. Helt greit for meg, bare barnet har det som det skal. Da skulle jeg bruke medisinen og vre en natt til p sykehuset, s kunne jeg f reise hjem om jeg var stabil dagen etter. Men p kvelden var blodtrykket plutselig for lavt, hadde gtt litt brtt hardt p medisinen siden blodtrykket var himmelhyt. S trappet ned en tablett igjen, og da gikk det tilbake til mot normalt. Men jeg fikk ikke reise hjem denne dagen heller, i dag var det en ny lege igjen, som mente det var best jeg var p sykehuset. Det kom inn en lege og forberedte meg p at jeg muligens mtte vre p sykehuset frem til fdsel. Ogs litt fordi jeg bor over to timer fra sykehuset. Og n hadde jeg igjen under tre uker. Jeg kjente jeg ble skuffet, jeg ville hjem ! Jeg kjente virkelig hvor mye jeg lengtet hjem. Jeg syns det var ubehagelig vre alene p sykehuset, uten kjresten min, uten venninen min, uten hunden, katten eller noen! Heldigvis var mamma innom meg etter jobb og var hos meg. Men alikevel. Og sitte rolig? JEG! Har ikke hrt om slikt fr jeg. Trives best nr jeg fr litt utlp for energien, som gjre noe eller g en tur. Men n skulle jeg ta det fullstendig med ro, og det var uvant og vanskelig. Tross for hvor tungt det i det hele tatt var og reise seg ol.

Dagen etter var det en ny lege igjen, i dag ogs. Som mente det var greit at jeg dro, men at jeg kansje ikke burde reise helt hjem. Da var alternativet og vre hos mamma, ogs komme til kontroll p sykehuset p to dager igjen. P betingelsen at jeg holdt sofatilvrelsen. Det gjorde godt, hunden min var hos mamma n, og da var det noe mindre og savne iallefall ! Jeg tok alt med ro, men utnyttet tiden, og beskte noen av de jeg har kjr som jeg ser sjelden. Var hos min kjre venninne og hilste p babyen hennes, som ble fdt c. to uker fr. Kjre vene s vakker hun var ! Og jeg kjente klumpen i halsen nr jeg s p henne, og begynte og glede meg mer og mer. Dagen fr var jeg ogs oppe hos noen gode venner av oss p sykehuset som hadde baby p nyfdt intensiven, og det var s koslig og hilse p, litt av redselen for alt med baby ble mindre nr jeg fikk hilse p andre sine. Jeg gledet meg jo SKLART til bli mamma, men jeg syns at tanken var like skremmende som god. Og det ble mindre skremmende, faktisk. Det betydde ganske mye for meg akkurat slik jeg flte det da !

Jeg og mamma tok en tur innom hesten min, SuperNova. Som mamma passer for meg, var der og hilste og koste litt. S var det tilbake til sofaen... Men bare den lille turen var deilig.



I denne tiden gikk tankene i ring og surr i hodet mitt, det gikk virkelig opp for meg at jeg skulle ha en hel baby snart ! Og ikke minst at jeg skulle fde. I dag ler jeg litt av meg selv nr jeg tenker p alt jeg tenkte p, jeg var rolig men livredd p en og samme gang. Bde for fdselen og at jeg skulle bli mamma. En BABY ! ! ! Og jeg flte meg som en sprengt ballong, og sparkene var direkte vonde. Og ikke minst at hun kilte seg i ribb-bena mine p ene siden hele tiden. Plutselig endevendte hele magen seg, det var dritkult ! Men ikke spesielt behagelig. Kynnere var sterke og vonde, men det hadde de vrt lenge. S det var jeg forsvidt vandt til n. Nedtrykksflelsen var s sterk, at n var jeg sikker p at det nrmet seg. Jeg flte meg tung og alt var bare slitsomt. En butikktur var faktisk nok p en dag, s alt ble gjort dag for dag for og f tiden til og g.

N savnet jeg faktisk kjresten min, vennene mine og alt s mye at jeg bestemte meg for og reise hjem til Vg i et par dager. Noen venner av oss sku til vg og tilbake dagen etter, s jeg ble med de hjem til vg, s kjrte min kjre venninne meg tilbake to dager etter. Det var deilig og vre hjemme litt!

S var det kontroll igjen, og legen ble bekymret og ba meg om komme tilbake igjen fr neste avtale for en ekstra kontroll, og p ekstra kontrollen ble jeg igjen innlagt. Men p kvelden var det en ny lege og jeg fikk reise hjem alikevel. Ikke til Vg-hjem, men til mamma i det minste. De ble liksom ikke enige noengang disse legene. Samme greia var det n, til n hadde jeg faktisk vrt innlagt tre ganger og skrevet ut igjen. Det var litt frustrerende, men jeg fr se p det den veien at jeg ble tatt vare p om ikke annet, da. S var det kun en uke igjen, n kjente jeg virkelig at kroppen ble tyngre og tlte mindre og mindre. N nrmet det seg, n nrmet det seg veldig ! h s sliten jeg var. Jeg tenkte p hvor mye jeg s fram til kunne ta meg en dusj uten vre andpusten, og sliten etterp. Tenkte p hvor godt det skulle bli og kunne ta p seg sokker uten at det var vondt, kunne ta p seg skoene uten tenke meg om hvordan jeg skulle gjre det frst. kunne sitte og faktisk sitte behagelig ! kunne snu meg i sengen uten og vkne av smertene. kunne spise uten f s halsbrann.. Jeg kunne sikkert skrevet en eviglang liste over ting jeg gledet meg til bli ferdig med n ! Bekkenet var s vondt at jeg fant ikke ord for hvor vondt det var n. For hver gang jeg tenkte at det ikke kunne bli vrre n, ble det vrre. Men trsten l i at jeg ikke hadde lenge igjen. Jeg hadde det jo generelt bra, men n fltes det slitsomt.

Jeg hadde fr i svangerskapet flt det slik at hver gang jeg var rolig, ble plagene strre. S jeg trivdes godt med og g og ri slik jeg drev. Men n mtte jeg vre rolig, og jeg kjente jo ogs at kroppen begrenset seg selv, s jeg hadde nok vrt forholdsvis rolig om jeg ikke hadde ftt bekjed om vre det. Det fltes vanskelig at jeg ikke kunne gjre noe med det, og plagene kte og ble vondere. Men snn var det n.. Jeg koste meg jo masse ogs da. Men lengtet hjem til venner og kjre. Her satt jeg da, men hovne bein og magen stor. Jeg hadde mye kynnere, og hadde hatt det veldig lenge. De var sterke, men jeg latet som med meg selv at de ikke var der, jeg ignorerte de fullstendig nesten hele tiden, som en treningssak til da jeg skulle f fle de skikkelige riene. Og slik jeg jeg, og det var greit og ugreit p en gang. Av og til var de skikkelig intense, kom ofte og hyppige og gjerne hele dagen. Siden jeg hadde hatt det slik lenge, nevnte jeg dette kun til mamma. Og en lege, som mente at fdselen min kunne starte fort pga det. De andre legene tok ikke dette p alvor, og da sa ikke jeg noe mere om det heller. Og det skal sies at den ene legen som hrte p meg, som sa at fdselen kunne starte fort, han hadde ogs rett ang det. Slik gikk n dagene, og jeg var p en kontroll p helsestasjonen i Gausdal, og der var det samme resultatet som det hadde vrt hele tiden, alt for hyt blodtrykk og litt protein i urinen p prven, derfor kalte de det svangerskapsforgiftning, men i en mild grad. (noen av legene og noen ikke). S kom terminen, og jeg var p atter en kontroll p sykehuset. I dag hadde jeg s hyt blodtrykk at jeg ble lagt inn IGJEN. Men jeg skulle f lov og reise hjem til mamma og spise og pakke klrne mine selv. Men frst skulle legen kjenne litt p livmorhalsen min, og da fikk jeg et skikkelig tak fra ryggen, som var helsikes vondt, og selve underskelsen var vondt. Etterp sa legen at han var litt voldsom med vilje, for det var s modent at han hpet det ville g igang av seg selv med det som en liten dytt. For nok var nok, sa han. Og like etterp begynte jeg bl litt, og samme kveld startet fdselen. Og resten kommer i neste blogg, for hvis ikke jeg stopper n blir denne latterlig lang!

Men det var n snn svangerskapet var for meg, og jeg klager ikke. Hadde et fint svangerskap, og jeg savner det pittelitt:)


Her er jeg 8 mnd p vei. Dette var en av siste turene fr jeg ga meg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

kajasvesleblogg

kajasvesleblogg

21, Vg

Jeg er Kaja, ei Gausdalsjente som gikk p skole i Vg for tre r siden, og grodde fast her da jeg fant en veldig kjekk gutt og dele hverdagen med. Vi fikk ei lita jente den 14 februar-2012. Er agronom, men har ikke ftt noen nytte av det. Blir mer studie p meg nr det lar seg gjre, frem til da kan jeg tenke ut hva jeg vil med fremtiden. Den store interessen er jo dyr, sklart! Er selv eier av to vakre hester, og en stor kosebamse av en hund. Her i min blogg, vil det bli skrevet om vr hverdag, og mine opplevelser og tanker, og andre ting jeg fler er hvert skrive om:-)

Kategorier

Arkiv

hits