Min fdselsopplevelse !


Flirte godt nr jeg s dette frste gangen jeg var innlagt.

Nr jeg gikk gravid syns jeg det var skikkelig gy og lese fdselsblogger, og syns det er like moro enda. Men s kom jeg til et punkt hvor jeg sluttet med det (mens jeg var gravid) fordi det ble plutselig mer skremmende. Men n syns jeg det er arti igjen. Og n syns jeg det er skikkelig gy og faktisk kunne skrive min egen. Like etter fdselen, hadde jeg et s behov for snakke om det, at jeg kunne snakket med hvem som helst. Det var alt jeg ville snakke om, og det var det jeg snakket om. Mamma sa en gang at hun hadde s behov for snakke om det etter sin frste fdsel, at hun kunne snakket med kassadamen i butikken om det! Og den flelsen gjenkjente jeg, bare ville snakke om det! Jeg er heldig som har s tlmodige venner, at de har hrt p meg uten bli gale av det.. Hadde jeg hatt internett fr, hadde denne bloggen nok poppet opp ganske tidlig. bre opp et barn er stolthetsflelse nok i seg selv, og fde et barn gjr det enda strre! Og jeg hadde jo ogs en veldig fin fdsel.


(Selvdigger bilde i uke 38;)


Jeg var jo allerede innlagt p sykehuset (takk og lov). Var innlagt pga for hyt blodtrykk. Og ble lagt inn p selve terminen for det var altfor hyt tross medisiner denne dagen. Men jeg skulle f lov til reise hjem til mamma og spise mat og pakke klrne mine selv. Men legen skulle underskelivmorhalsen min frst. Dette var jeg gjennom for noen dager siden, og det var ikke noe ubehagelig p noen mte. S jeg gruet meg ikke for det. Men denne legen var litt raskere og voldsommere, og det var direkte ubehagelig, ogs fikk jeg et skikkelig tak fra ryggen samtidig. Og det var veldig vondt. Etterp sa legen at han hadde vrt hard med vilje, for nok var nok. Han hpet at fdselen kansje kunne komme igang av seg selv med litt hjelp, s vi slapp en eventuell igangsetting dagen etter. Helt greit, det hrer jo med. Etterp fikk jeg reise hjem litt. Dette var tidlig p dagen, jeg og stemoren min reiste p MC-donals og spiste en liten kyllingburger meny, s kjrte hun meg til mamma. Mens vi var p MC-donals var jeg og tisset, og der hadde jeg begynt bl litt. Og kynnere var ganske intense, men det hadde de vrt ofte. S jeg trodde det var samme som jeg hadde kjente noen dager fr. Og tenkte ikke mer over det, annet enn den lille bldningen.Jeg kom hjem til mamma og luftet hundene og slik. Der hadde jeg bldd mer, og kynnerne var fortsatt like intense. Mens jeg satt og ventet p at mamma skulle komme hjem fra jobb, pakket jeg klr og satte meg p stuen etterp. Da sendte jeg melding til kjresten min, at han kunne forberede seg p og komme i kveld for n var det like fr. Jeg vurderte og be han bare komme nr han var ferdig p jobb, og angrer jo p at jeg ikke gjorde det. S kom mamma hjem, og hun laget middag og hjalp meg og ordne ferdig resten av tingene mine. Hun kommenterte at magen min var veldig langt nede n, det la jeg ikke merke til selv. Men alikevel mtte jeg be mamma om finne fram speilrefleksen og ta bilder av magen min fra alle vinkler og kanter. Jeg visste jo at den snart ville vre borte, at dette var siste mulighet til og f fine gravidbilder av meg selv. For det var nemlig ganske moro. Disse bildene skal jeg legge ut nr jeg fr dem av mamma. N var klokken rundt syv- tte. Og jeg klaget til mamma over hvor vonde kynnere var, men det var p en mte ikke noe vrre enn det jeg allerede hadde kjent p i flere uker. Men de kom liksom mer fra halebeinet og de kom mer intenst. Vi reiste til sykehuset, og der delte jeg bekymringen min med jordmdrene, og hpet jo at noen skulle fortelle meg at dette var rier. Men neida ! Nr jeg forklarte som best, svarte jordmoren at vi fikk se om det ble til rier i lpet av natten. Ble til rier?! Hva pokker sku jeg gjennom, lurte n jeg p n. Jeg spurte atter en gang, om jeg burde ringe etter kjresten min, som da var hjemme, alts toog en halv time unna. Nei, det trenger du hvertfall ikke tenke p enda, svarte jordmoren. Jeg ble skuffet, over at det de fortalte meg var at jeg ikke hadde mere rier, dette var bare vanlige kynnere.

</p>
Det kom mer og mer intenst, og det gjorde grenselst vondt. Men det var absolutt til og overleve, smerten var ikke det vrste jeg har flt, men det gjorde meg veldig fortvilet. Jeg forskte og forklare som best til jordmor, som fortsatt mente at dette bare var kynnere, at jeg skulle ta det helt med ro og vente og se i lpet av natten. Noe som gjorde meg mer fortvila, at det var alt de hadde og si meg. Flinke var de, men de skulle nok ha underskt meg, men ingen forsto hvor vondt jeg egentlig hadde.

Etter og ha drftet det med mamma, som fortsatt satt hos meg, for hun var vel den eneste som forsto at dette var mer enn kynnere. Hun kjenner meg og forsto at jeg hadde rier. S var jeg endelig ferdig med sitte p fosterregistrering, s gikk jeg utav rommet og ringte Remi. Jeg sa det som det var til han, at han kunne pakke tingene sine og reise for s vondt har jeg aldri hatt. Ingen har underskt meg, men vondt var det. N var jeg sikker p at jeg skulle fde, og jeg skulle fde ganske snart. Og rett hadde jeg ogs. Mamma sto og masserte ryggen min litt, jeg var p rom med to andre personer. Ogs kom jordmoren inn igjen, og da prvde jeg atter en gang og si at dette mtte vre mer enn kynnere.. Da bare klarte jeg ikke holde p fortvilelsen mer, og begynte og grte. Jordmoren var s snill og grei, det var de alle. Kjempeflinke og snille, men n var jeg uansett fortvilet. Hun trstet meg litt sammen med mamma fr hun forsvant igjen. S skulle jeg g og tisse, og da fltes det ut som om jeg ikke greide og slutte. Da forsto jeg selv at n hadde vannet gtt. Jeg skulle reise meg opp og g ut og si ifra, men da kom det mer, pluss resten av slimproppen. Jeg klarte jo ikke og trke opp selv, for det var fortsatt s vondt. S jeg ropte mamma inn, og hun trket opp og gikk og sa ifra til jordmdrene at n mtte jeg f et eget rom og n mtte de underske meg. S da jeg hadde skiftet for andre gang og kom utav doen sto mamma og jordmoren p gangen med sengen og tingene mine. Og vi gikk fra rugekassa og til fdestuen. N gjorde det bare vondere og vondere, jeg husker godt at jeg gikk fra rugekassa og innp fden, men husker ikke alikevel, det er s vagt. Tid og sted forsvant mer eller mindre, jeg kunne ikke ha vrt mer likegyldig. Da vi kom inn p fdestuen la jeg meg ned p en dobbeltseng, og l med bnd rundt meg som fulgte hjerterytmen til barnet og som mlte riene mine, men denne riemleren var ikke til og stole p pga at den generelt var s flsom. S det var i hovedsak hjerterytmen til barnet de fulgte med. Jeg ringte Remi og spurte hvor han var, og han var p vei men fortsatt underkant av to timer unna. Jeg fortalte han at jeg var flyttet p fden og skulle underskes n, og dte gikk vel i samme yeblikk opp for oss begge at n var det alvor! Jeg hadde s vondt at jeg orket ikke prate, s la bare p. N visste jeg at fdselen var igang og Remi var p vei, alt er ok. Jordmoren som fulgte meg inn hit gikk av vakt n, og en ung jente som var under utdanning skulle ta over sammen med veilederen sin. Hun var skikkelig koslig, det var hun som gikk av vakt ogs, men det viktige for meg var at den som var tilstede med meg var grei, og hun var supergrei, takk og lov. Det har veldig mye og si nr du er i en s srbar posisjon som du er i nr du skal fde. Man aner det ikke fr man har gjort det.



De underskte meg begge to, og var enige om at jeg hadde 3-4 cm pning. "h, det var jo ikke rart du hadde vondt" sa de. Fint, tenkte jeg. Da har Remi god tid til og rekke hit, og vi har ftt bekreftet at jeg faktisk var igang slik jeg lenge hadde mistenkt. Mamma skulle vre hos meg til Remi kom, og hun masserte ryggen min med oljer jordmoren ga henne, det gjorde godt men var vondt for hver rie, men om hun slapp var det jo like vondt, s da var det vel egentlig godt og bli strket og massert p ryggen selv om det var vondt. Jeg fikk en enorm pressetrang, og var sikker p at jeg skulle p do. Jordmoren sa klart at jeg mtte ligge eller st, men ikke g p do. Jeg hrte etter, men etter en stund var jeg virkelig sikker p at jeg mtte p do, det var det jeg mtte ! .. S jeg rev av meg alt av bnd og styr som fulgte fosteret, og gikk p do. Idet jeg satte meg mtte jeg reise meg igjen, for da fikk jeg en s sterk trang til trykke at det var ikke til og tro. Jeg forsto plutselig hvorfor hun forskte og si at det var best jeg lot vre. Presset fra magen var s vondt, jordmoren forklarte at det var fordi alt vannet var gtt, og nr alt vannet er borte er det ikke noe "beskyttelse" mellom barnet og magen. Og dermed presser fosteret automatisk mer p meg i alle kanter. Det var skikkelig ubehagelig! Og riene fltes som om de presset alt av stemmen jeg hadde utav meg, uutholdelig vondt, men til og overleve.

Nr jeg kom inn igjen til sengen, sa de at de kunne hente en slik g-ting til meg. (Husker ikkehva det heter, men slik man holder seg i med hendene nr man gr, og kan lene seg p med overkroppen). Men det ville jeg ikke ha akkurat n, nr jeg sto ville jeg legge meg, og nr jeg la meg ville jeg st. Vrient?!

Men n ble trykketrangen s enormt mye vrre, og vrre. Jeg l kun og sa at jeg mtte trykke, jeg ville trykke, jeg m trykke. Det var det eneste jeg sa. "Ikke trykk" svarte de hele tiden. OG jeg svarte med at jeg m, men gjorde det ikke. Men fikk s trang til det, at jeg ville og fortsatte og si det. Etter en stund med disse pressriene, skulle de finne lystgass til meg. Jeg svarte ikke om jeg ville ha det, for jeg var bare likegyldig. Du blir bare s likegyldig uansett hva. Men da jeg fortsatt l og skrek at jeg ville presse, underskte jordmoren meg endelig en gang til. Og til alles store overraskelse hadde jeg full pning. S hun hentet veilederen sin og ordnet klart fdestolen som de kalte det.

Hun spurte om jeg ville flytte meg over i den, og jeg reagerte med og sprre om jeg skulle fde n, ja svarte hun. NEII svarte jeg .. Jeg sku ikke fde noe barn fr Remi var komt ! S det var n s greit. Mamma forklarte jordmoren at kjresten var p vei, og jeg fikk mamma til og ringe han og finne utav hvor han var. For jeg greide rett og slett ikke ringe selv. Imens forklarte den snille jordmoren meg at det ikke var bra for hverken meg eller barnet om jeg nektet og presse, at Remi mtte f komme nr han kom, og det mtte barnet f lov til ogs. Og jeg mtte jo innse at dette bare mtte skje. Mamma kom tilbake og hadde snakket med Remi som fortsatt var langt unna. Jeg ble s utrolig lei meg, alt bare fltes som om det skulle rase et yeblikk. Jeg fikk s panikk at det fltes ut som om jeg skulle besvime, jeg fikk s vondt og det fltes ut som om tusenvis av nler bokstavelig talt stakk rundt i ring p hele brystet mitt.

N mtte jeg virkelig ta meg hardt sammen, og det var sren ikke lett. Men det ville verken hjelpe meg eller lille at jeg skulle backe ut N. Nr jeg fikk tilbake pusten og ftt mange stttende ord av de snille menneskene som var tilstede, bde mamma, jordmoren og en barnepleier og veilederen til jordmoren min. S var jeg endelig klar for og forske og starte. Jeg reiste meg og gikk bortil fdestolen, (en seng/stol sak, med mye flyttbart p, fint for fdende). og klatret p plass i den og fikk klarsignal om at jeg skulle presse nr jeg flte trangen. Men ikke utenom riene. Jeg svarte med og starte med det samme. Mamma holdt meg i ene hnden, og barnepleieren i andre. Og jordmdrene var p plass der de skulle vre. Jeg dro alt jeg maktet i de, og dyttet med beina p fotstttene og tok imot alt av rd om og lene meg fram i hvert press istedenfor bakover slik det fristet. Jeg flte at alt gikk bra nr jeg fikk presse, jeg kjente virkelig at barnet flyttet seg, kjente virkelig hvor barnet bare tok seg plassen det ikke var plass. Kjre vene, hadde det ikke vrt for den sterke trykketrangen ville jeg ikke klart og fortsette og presse ut, for det var ikke ord for hvor vondt dette var og hvor godt jeg kjente at det flyttet seg nedover. Men fortsatt, jeg flte meg s likegyldig at det var faktisk ikke den strste plagen der og da. Det eneste som sto i hodet mitt, det var og BLI FERDIG. Nr jeg presset syns jeg det gikk kjempegreit, det var kun i noen yeblikk av gangendet fltes slik, jvlig liksom. Mellom hver rie, riktignok i bare noen sekunder men alikevel var det noen dyrebare sekunder under en fdsel. S la jeg meg godt ned og pustet ut og nt flelsen av at det slapp taket. Det var direkte godt ! Som om du er skikkelig trtt, snn ordentlig utslitt trtt og legger deg ned og holder p og sovne, den flelsen kan sammenlignes. Men s gikk sekundet over og rien kom tilbake, og jeg skyndte meg og bare presse alt jeg hadde for og fle minst mulig p smerten og bli fortest mulig ferdig. Plutselig hrer jeg de sier "barnet ditt har masse hr p hodet", og der og da fltes det s uvirkelig og frst at hvor langt jeg var komt. Kjre vene, n kjente jeg hvor langt ned barnet var, og de kunne se hret hennes, jeg var jo snart ferdig !! Og jeg forsto plutselig at det vrste mer eller mindre var over, og sluttet og vre s innmari redd. Det eneste som sto igjen var og f det ut, ut s ferdig. Nr jeg da abre holdt inne stemmen, pustet i skikkelig og presset i det jeg hadde igjen av krefter, et par ganger fltes det virkelig tomt. Og det kunne fles ut som om babyen satt fast, men plutselig var hun ute. Og i det samme sekundet hun kom ut, slapp alt trykket og presset fra magen og underlivet helt opp! Og det fltes tross for hvor vondt behagelig. Og med det samme lftet de henne opp og la henne ned p magen min, med hodet p brystet. Og jeg var s konsentrert p henne at jeg tenkte ikke over om noe i det hele tatt gjorde vondt mer. Ogs laget hun bittesm lyder, og jeg bare flte s mye at jeg finner ikke ord.

Helt fantastisk, mitt lille barn l n p meg og laget sm lyder. Barnepleieren tok p henne en bandasje som lue og blste p ansiktet hennes s hun begynte og grte. Og det var den fineste grten jeg har hrt noengang, hun grt et par ganger s ble hun stille. Men laget fortsatt slike sm ste lyder. Mamma klypte navlestrengen og hun fikk en spryte i lret, snn alle nyfdte fr. Da grt hun et par ganger igjen, s ble hun rolig igjen. Jeg ringte Remi s han hrte henne, og han forsto jo straks at han var blitt pappa. Han svingte akkurat n inn p parkeringen utenfor sykehuset, s jeg sendte mamma ut for og mte han med det samme. Klokken var litt over halv ett p natten, og jeg hadde vrt mamma i snart 15 minutter.


Jeg var s opptatt av jenta mi, at jordmoren mtte minne meg p at jeg mtte f ut morkaken n. Jeg fikk omsider presset ut morkaken, det var ikke vondt eller noe i det hele tatt. Kjente det jo godt, men ikke noe var vondt n. Ogs kom Remi, og det var det fineste. Jeg ble s glad for at Remi kom, jeg ville bare skrike av grt og glede, men var s sliten at jeg greide knapt og si noe. Det bare fltes s fint, og s stolt jeg flte meg, jeg hadde faktisk fdt en hel baby, det fins ikke noe som fles sterkere enn det. Jeg var stolt og glad og stolt over og vise Remi hva jeg hadde brt og hva jeg hadde gjort. Dette var jo stort for oss begge, endelig fikk vi hilse p det lille mennesket som har levd inne i magen min s mange mneder og sparket og snudd seg til alle dgnets tider.

Jeg revnet littinnvendig, s jordmoren sydde meg mens jeg og Remi hilset p vr lille, og sullet litt. Amalie l p magen min med tepper over seg, s vi sullet med ansiktet hennes.Jordmoren sprayet en spray p som skulle lindre litt, og selv om det sved var det ikke noe som var vondt n. Det var over, det vrste var over, og da var det ikke noe og vre redd for mer. Det var ikke noe og tenke mer p. Nr jeg var ferdigsydd, skulle jeg prve og reise meg og g selv fra stolen og tilbake til sengen. Jeg var s kjttkake i beina at jeg mtte ha sttte p hver arm, men gikk selv. Det var ikke noen god flelse, men det var jo ingenting i forhold til det jeg flte for en time siden, s jeg flte at det var helt greit. Jeg trodde virkelig det skulle vre vrre, for og si det slik. Jeg la meg p sengen og fikk Amalie lagt ved siden av meg, n forskte jeg like s greit med en gang og f henne p puppen, det var ikke lett, men det gikk flere ganger og da var vi fornyd. N fikk vi dyne og fred, jordmdrene trakk seg tilbake s vi skulle f fred. Jeg merket rlig ikke at de var der heller egentlig, fr de sa at de skulle trekke seg unna for en stund. Mamma ogs reiste hjem n, etter og ha vrt tilstede under sin frste mormor-jente`s fdsel. Jeg er glad for at mamma var der.Amalie og Remi var alt i mitt hode akkurat n. De kom tilbake og tok opp Amalie for og veie henne og stelle frste stellet. Jenta vr veide 3170 gram, og var 48 cm lang. Remi ble med dem og stelte frste stellet mens jeg l p sengen. N flte jeg at jeg kunne puste, de minuttene alene var rart men egentlig ganske godt. Jeg var utslitt, men p en god mte. Nr de kom tilbake fikk vi champanje-brus med flagg oppi, og Amalie fikk slyfe i hret av barnepleieren. N tok vi bilder og drakk drikken vr. Jordmoren min anbefalte meg og spise og drikke og sove litt, s jeg tok noen biter av et eple og drakk to glass med naturell biola, som jeg trodde jeg ikke likte, men n smakte det herlig. N hadde jeg det godt.

Jeg l helt stille, sov ikke men hvilte. Med min vakre baby imellom meg og Remi. Vi fikk sove inne her i natt, og det var godt. Jeg sov riktignok ikke noe, men hvilte og koste meg med alle de tusenvis av tankene som for i hodet mitt n. Sendte bilder av Amalie til vennene jeg ville varsle og pappa. En stund etterp, rundt fire p morgenenringte jegjordmorens hunhjalp meg opp en tur, s jeg skulle f tisse og vaske av meg litt. Jeg trengte hjelp til og reise meg opp, og det var godt og ha noen holde i nr jeg skulle g. Dette fltes ugreit der og da, men fltes godt etterp. Jeg fikk en tablett mot etter-rier og la meg igjen. Sov fortsatt ikke, men hvilte godt med babyen min p puppen til vi ble flyttet til barsel kl tte. Da dusjet jeg litt og kledde p meg andre klr, og det gjorde godt. Jo mer jeg gikk jo bedre ble det og g. S dette gikk seg til. Jeg flte meg s enormt bra ! Formen fltes bra, fdselen var ikke s ille som fryktet, og den var over,og jeg flte at det var bra. Jeg hadde masse energi i dag. Noe som naturligvis dabbet av utover kvelden, s jeg sovnet litt til slutt. Og det var godt. Fikk noen timers svn av gangen, og det kjente jeg. Tiden p barsel var grei, med veldig god behandling. Men var mange der n, og vi var p rom med fler, og Remi mtte legge seg inn p sykehushotellet s vi var skilt om natten og i de stille timene. Det var vanskelig for meg, flte jeg. S vi reise hjem p tredje dagen, det var vanskelig flelsesmessig. Men mamma ble med oss hjem, og det gikk seg til fort. Jeg fikk hjem til alt jeg hadde lengtet s lenge etter, og jenta mi sov i to og tre timer av gangen. Og n sov jeg ogs! Jeg flte meg s uthvilt i forhold til hva jeg gjorde p sykehuset. N startet livet mitt som mamma !

Litt slitsomt og litt uvant, med drlig selvtillit og veldig nervs. Men det gikk seg til. Og med god oppflging av jordmoren i bygda og helsessteren p helsestasjonen, et par hjemmebesk og et par samtaler, s gikk dette veldig fint for meg. N er jenta mi 3 mnd gammel, og jeg koser meg skikkelig som mamma! Og kvir meg ikke til en neste gang, men det blir nok noen r til.

Jeg trodde alt var s mye vrre enn det var, s derfor flte jeg at alt dette gikk s veldig greit. Jeg flte at jeg hadde en fin fdsel, og det er jeg takknemlig for ! :-)

Hvordan svangerskapet var for meg !

vre gravid er slitsomt, den som ikke har gtt gravid kan ikke frst det. Og vi er alle forskjellige i hvordan vi opplever det, bde for selve opplevelsen pluss at noen fr det vrre og bedre enn andre. Jeg hadde et veldig godt svangerskap, hadde fryktelig vondt i bekkenetfras tidlig som uke 15,Men lrte meg og leve med det. Jeg gjorde alt som normalt under svangerskapet, spiste den maten jeg ville, bde sunt og usunt. Gjorde vanlige rutiner hjemme, husarbeid, matlaging, gikk tur med hunden hver dag. Jeg red p hesten min til jeg var i 8 mnd, pluss alt det daglige stellet av hesten min, tok jeg selv til 8 mnd. Hadde jeg hatt jobb, hadde jeg jobbet helt til jeg ikke hadde kunnet jobbe mer. nsket meg veldig en jobb, men det fikk jeg ikke.

Hele svangerskapet mitt var egentlig veldig bra, litt var det jo. Men bra i forhold til mange andre. Det var frst p slutten det fltes skikkelig vanskelig.

Jeg er glad jeg holdt aktivitetsnivet oppe, for det gjorde virkelig godt p mange mter. Jeg gjorde s mye, for jeg mener det at jeg skjenner min kropp s godt at jeg ville f klarsignal om jeg gjorde mer enn den tlte under svangerskapet. Jeg mente at jeg ville merke det nr det var stopp. Og det gjorde jeg ogs. Jeg var helt i slutten av den 8 svangerskaps mnd, og jeg begynte skjenne meg s sliten, ofte s sliten at jeg var uvel. Nr jeg begynte og fle meg direkte uvel av gjre ting, og en stram flelse nederst i magen (ikke kynnere), da tok jeg det som signalet. Og ga meg. Har en s snill og fantastisk venninne som stiller opp og steppet inn og tok vare p hesten min fra den dags dato. Da tok jeg det med ro, slappet mer av og roet tempoet p alt. Tre dager etter var jeg p kontroll, og hadde for hyt blodtrykk. Jordmoren ble bekymret og ville ha meg til ny kontroll p to dager. (Som jeg skrev, man skjenner p kroppen nr noe ikke er som det skal, jeg gjorde det og ga meg nr det var p tide). Etter to dager var jeg p ny kontroll igjen, og blodtrykket var hyere denne gangen, pluss litt protein i urinen. Da ble det bestemt at jeg skulle p kontroll p sykehuset i lillehammer. S jeg reiste samme kveld, til mamma. S kjrte hun meg p sykehuset morgenen etter siden hun bor en halvtime fra.

Da mtte jeg gjennom masse prver og underskelser, som fosterregistrering, blodprver, mle blodtrykk. Alt var bra, med babyen og meg. Men blodtrykket mitt var fortsatt for hyt. De ville legge meg inn til observasjon i natt. Morgenen etter var det samme greia p nytt, prver og underskelser, med samme resultat. Da ble jeg satt p Trandate, blodtrykksmedisin. Det var snakk om igangsetting, kvelden fr. Men de var veldig forskjellige i hva de mente skulle gjres, disse legene. S det ble medisin. Helt greit for meg, bare barnet har det som det skal. Da skulle jeg bruke medisinen og vre en natt til p sykehuset, s kunne jeg f reise hjem om jeg var stabil dagen etter. Men p kvelden var blodtrykket plutselig for lavt, hadde gtt litt brtt hardt p medisinen siden blodtrykket var himmelhyt. S trappet ned en tablett igjen, og da gikk det tilbake til mot normalt. Men jeg fikk ikke reise hjem denne dagen heller, i dag var det en ny lege igjen, som mente det var best jeg var p sykehuset. Det kom inn en lege og forberedte meg p at jeg muligens mtte vre p sykehuset frem til fdsel. Ogs litt fordi jeg bor over to timer fra sykehuset. Og n hadde jeg igjen under tre uker. Jeg kjente jeg ble skuffet, jeg ville hjem ! Jeg kjente virkelig hvor mye jeg lengtet hjem. Jeg syns det var ubehagelig vre alene p sykehuset, uten kjresten min, uten venninen min, uten hunden, katten eller noen! Heldigvis var mamma innom meg etter jobb og var hos meg. Men alikevel. Og sitte rolig? JEG! Har ikke hrt om slikt fr jeg. Trives best nr jeg fr litt utlp for energien, som gjre noe eller g en tur. Men n skulle jeg ta det fullstendig med ro, og det var uvant og vanskelig. Tross for hvor tungt det i det hele tatt var og reise seg ol.

Dagen etter var det en ny lege igjen, i dag ogs. Som mente det var greit at jeg dro, men at jeg kansje ikke burde reise helt hjem. Da var alternativet og vre hos mamma, ogs komme til kontroll p sykehuset p to dager igjen. P betingelsen at jeg holdt sofatilvrelsen. Det gjorde godt, hunden min var hos mamma n, og da var det noe mindre og savne iallefall ! Jeg tok alt med ro, men utnyttet tiden, og beskte noen av de jeg har kjr som jeg ser sjelden. Var hos min kjre venninne og hilste p babyen hennes, som ble fdt c. to uker fr. Kjre vene s vakker hun var ! Og jeg kjente klumpen i halsen nr jeg s p henne, og begynte og glede meg mer og mer. Dagen fr var jeg ogs oppe hos noen gode venner av oss p sykehuset som hadde baby p nyfdt intensiven, og det var s koslig og hilse p, litt av redselen for alt med baby ble mindre nr jeg fikk hilse p andre sine. Jeg gledet meg jo SKLART til bli mamma, men jeg syns at tanken var like skremmende som god. Og det ble mindre skremmende, faktisk. Det betydde ganske mye for meg akkurat slik jeg flte det da !

Jeg og mamma tok en tur innom hesten min, SuperNova. Som mamma passer for meg, var der og hilste og koste litt. S var det tilbake til sofaen... Men bare den lille turen var deilig.



I denne tiden gikk tankene i ring og surr i hodet mitt, det gikk virkelig opp for meg at jeg skulle ha en hel baby snart ! Og ikke minst at jeg skulle fde. I dag ler jeg litt av meg selv nr jeg tenker p alt jeg tenkte p, jeg var rolig men livredd p en og samme gang. Bde for fdselen og at jeg skulle bli mamma. En BABY ! ! ! Og jeg flte meg som en sprengt ballong, og sparkene var direkte vonde. Og ikke minst at hun kilte seg i ribb-bena mine p ene siden hele tiden. Plutselig endevendte hele magen seg, det var dritkult ! Men ikke spesielt behagelig. Kynnere var sterke og vonde, men det hadde de vrt lenge. S det var jeg forsvidt vandt til n. Nedtrykksflelsen var s sterk, at n var jeg sikker p at det nrmet seg. Jeg flte meg tung og alt var bare slitsomt. En butikktur var faktisk nok p en dag, s alt ble gjort dag for dag for og f tiden til og g.

N savnet jeg faktisk kjresten min, vennene mine og alt s mye at jeg bestemte meg for og reise hjem til Vg i et par dager. Noen venner av oss sku til vg og tilbake dagen etter, s jeg ble med de hjem til vg, s kjrte min kjre venninne meg tilbake to dager etter. Det var deilig og vre hjemme litt!

S var det kontroll igjen, og legen ble bekymret og ba meg om komme tilbake igjen fr neste avtale for en ekstra kontroll, og p ekstra kontrollen ble jeg igjen innlagt. Men p kvelden var det en ny lege og jeg fikk reise hjem alikevel. Ikke til Vg-hjem, men til mamma i det minste. De ble liksom ikke enige noengang disse legene. Samme greia var det n, til n hadde jeg faktisk vrt innlagt tre ganger og skrevet ut igjen. Det var litt frustrerende, men jeg fr se p det den veien at jeg ble tatt vare p om ikke annet, da. S var det kun en uke igjen, n kjente jeg virkelig at kroppen ble tyngre og tlte mindre og mindre. N nrmet det seg, n nrmet det seg veldig ! h s sliten jeg var. Jeg tenkte p hvor mye jeg s fram til kunne ta meg en dusj uten vre andpusten, og sliten etterp. Tenkte p hvor godt det skulle bli og kunne ta p seg sokker uten at det var vondt, kunne ta p seg skoene uten tenke meg om hvordan jeg skulle gjre det frst. kunne sitte og faktisk sitte behagelig ! kunne snu meg i sengen uten og vkne av smertene. kunne spise uten f s halsbrann.. Jeg kunne sikkert skrevet en eviglang liste over ting jeg gledet meg til bli ferdig med n ! Bekkenet var s vondt at jeg fant ikke ord for hvor vondt det var n. For hver gang jeg tenkte at det ikke kunne bli vrre n, ble det vrre. Men trsten l i at jeg ikke hadde lenge igjen. Jeg hadde det jo generelt bra, men n fltes det slitsomt.

Jeg hadde fr i svangerskapet flt det slik at hver gang jeg var rolig, ble plagene strre. S jeg trivdes godt med og g og ri slik jeg drev. Men n mtte jeg vre rolig, og jeg kjente jo ogs at kroppen begrenset seg selv, s jeg hadde nok vrt forholdsvis rolig om jeg ikke hadde ftt bekjed om vre det. Det fltes vanskelig at jeg ikke kunne gjre noe med det, og plagene kte og ble vondere. Men snn var det n.. Jeg koste meg jo masse ogs da. Men lengtet hjem til venner og kjre. Her satt jeg da, men hovne bein og magen stor. Jeg hadde mye kynnere, og hadde hatt det veldig lenge. De var sterke, men jeg latet som med meg selv at de ikke var der, jeg ignorerte de fullstendig nesten hele tiden, som en treningssak til da jeg skulle f fle de skikkelige riene. Og slik jeg jeg, og det var greit og ugreit p en gang. Av og til var de skikkelig intense, kom ofte og hyppige og gjerne hele dagen. Siden jeg hadde hatt det slik lenge, nevnte jeg dette kun til mamma. Og en lege, som mente at fdselen min kunne starte fort pga det. De andre legene tok ikke dette p alvor, og da sa ikke jeg noe mere om det heller. Og det skal sies at den ene legen som hrte p meg, som sa at fdselen kunne starte fort, han hadde ogs rett ang det. Slik gikk n dagene, og jeg var p en kontroll p helsestasjonen i Gausdal, og der var det samme resultatet som det hadde vrt hele tiden, alt for hyt blodtrykk og litt protein i urinen p prven, derfor kalte de det svangerskapsforgiftning, men i en mild grad. (noen av legene og noen ikke). S kom terminen, og jeg var p atter en kontroll p sykehuset. I dag hadde jeg s hyt blodtrykk at jeg ble lagt inn IGJEN. Men jeg skulle f lov og reise hjem til mamma og spise og pakke klrne mine selv. Men frst skulle legen kjenne litt p livmorhalsen min, og da fikk jeg et skikkelig tak fra ryggen, som var helsikes vondt, og selve underskelsen var vondt. Etterp sa legen at han var litt voldsom med vilje, for det var s modent at han hpet det ville g igang av seg selv med det som en liten dytt. For nok var nok, sa han. Og like etterp begynte jeg bl litt, og samme kveld startet fdselen. Og resten kommer i neste blogg, for hvis ikke jeg stopper n blir denne latterlig lang!

Men det var n snn svangerskapet var for meg, og jeg klager ikke. Hadde et fint svangerskap, og jeg savner det pittelitt:)


Her er jeg 8 mnd p vei. Dette var en av siste turene fr jeg ga meg.

Min vakre datter!

Som skrevet i gr, har jeg siden sist endelig blitt mamma! Jeg er stolt og koser meg med mammarollen fullt ut. Jeg har hatt et godt svangerskap og en veldig fin fdselsopplevelse. Tiden etter har vrt veldig fin, men litt trer og slit har det jo vrt, for meg som mange andre. Er vel ingen som ikke i det hele tatt opplever det i en s srbar tid som etter en fdsel. S det gr jo egentlig veldig, veldig bra!

Jeg ser p min lille Amalie, og syns hun er det vakreste i hele denne verden!

Amalie er s rolig og grei, hun grter lite og er veldig tilfreds og fornyd. Hun smiler masse ! Hun er vken vanligvis to ganger p en natt, og sovner etter litt pupp og bleieskift, og sover godt og rolig. Er deilig f sove hele to og tre timer av gangen, er nok til at jeg fler meg ganske s uthvilt. Litt sliten av og til. Men ikke mye. er godt!



Min vakre jente, fire dager gammel.

Amalie veide 3170 gram nr hun var nyfdt. I dag er hun syv uker gammel, hun veide 4355 gram nr hun var fem og en halv uke. S hun har lagt bra p seg! Alt er vel:D Koser meg som mamma og har det godt sammen.

Mere om siste delen av svangerskapet og fdselshistorien min kommer.

Her er min vakre jente c tre timer gammel. <3

Lykkelig<3 !

God pske !



Jeg har blitt mamma siden sist, tenk!

Vel, jeg er fortsatt uten internett. Men fr snart, da skal jeg skrive masse om de siste mnd mine. Som har vrt helt fantastiske! Amalie, min lille vakre datter ble fdt den 14 februar! Hun veide 3170gram, og var 48 cm lang. Jeg er kjempemasse-super stolt! Jeg trives godt som mamma, men har ikke blitt helt vandt til det enda. Vi bor i det samme lille huset og trives godt der. Har massemasse og skrive om! Men dette er visst alt jeg fr til for n.

Godpske:)

Sliten og lykkelig !

Jeg har ikke blogget eller vrt p internett de siste mnd, siden vi flyttet har jeg vrt uten internett. Og det er vi enda, men jeg vender tilbake med tid og tlmodighet, jeg savner og skrive, og lese de hyggelige bloggene til de jeg er venn med her. Hper alle de jeg har fulgt med har det bra! Har nok skjedd mye spennende hos dem ogs.

Her gr det fort framover, jeg er n i svangerskapsuke 30. Tiden gr skremmende fort ! Lille babyen vr har ftt navn, klr, barnevogn og seng. Mangler bare smtterier som vi skaffer etter jul. Jeg har det bare bra! Jeg rir enda, og gjr alle daglige gjreml som normalt. Har fortsatt hele og fulle stellet av hesteloffen selv enda!Men, jeg har blitt ganske stor, skjenner at det trer p kroppen. Det fles tungt, og jeg er nok litt tregere enn fr. Har dager hvor jeg er veldig sliten, og nattesvnen blir det drligere og drligere med. Men jeg har heldigvis ikke noe press p meg i hverdagen, og dermed gr det veldig bra fordi.

Har det kjempegodt med kjresten, han tar s godt vare p meg i disse tider, og fler at vi er nrmere hverandre n enn noengang fr. Jeg er heldig med han, over tre r sammen og jeg er like forelsket som i starten;)

Jeg er litt sliten, kjenner at det nrmer seg mer. Veslejenta legger seg ofte med hodet ned, noe det skal sies jeg kjenner ganske godt. Bekkenet blir vondere og ryggen mmere. Kynnere, noe jeg endelig har frsttt betydningen av, blir sterkere og oftere.

Men jeg har aldri vrt lykkeligere :-)

Det var oppdateringer fra meg, hper jeg snart fr internett og kan blogge igjen!

Legger ved noen koslige hundebilder fra de siste mnd.

Var med ssteren min p skolen og var med i hundegrden, guud som jeg koste meg der! Hun gr p hyskole i Valdres, hundekjring Alaska. Dette er en av hundene jeg syns var helt fantastiske!

Meg og en av de grumme:)

S har storebror skaffet seg en valp da, det er noe i familien vr og slike rffinger. "Lille" Frya, var her 10 uker gammel. N er hun 15 uker gammel, og kjempesnill ei frken. Hun er av rasen Staffordshire bull terrier, og passet godt inn i familien med mammas to miniatyr bull terriere, og min gatemix Ranja. Skjnn frken, hva?



Kosejente:)

Nye heimen !



I natt fikk vi sovet i huset frste natta. Fikk p plass kombiskapet, sengen og resten av tingene. Mangler bare komfyr, som jeg hper kommer p plass i dag. Ogs savner jeg en stvsuger.. Men jeg er fornyd jeg ! Vi fr alt p plass litt som litt, og da gr det iallefall framover. Jeg tok litt bilder av huset i gr, men det ble skuffende drlig kvalitet, men er det jeg har og vise frelpig.

Det vesle ste huset, litt i utkanten.


Ranja m godskjenne stuen iblant flytterotet.




Det lille kjkkenet.


Denne blir fin nr jeg blir stooor... 9 mnd p vei slik. Blir en lringssak.


Litt av soverommet.

Jeg m nesten pakke mer n, for g tilbake til huset ogpakke ut og vaske mer. Mtte bare hit og lne oppvask-kosten til Kjell, og pakker litt i samme slengen, av siste rest som gjenstr pakke. Og tenkte at en snggtur p datan er helt greit. Men det var noen f bilder av heimen, og mer kommer nr vi kommer mer i orden.

Ha en flott dag, alle bloggere:)


Forresten, jeg elsker den nye kaffemaskinen;)



Flytting og kos, litt av hvert p en og samme dag!

Dagen i dag gikk heller ikke som tenkt. Men har ftt gjort kjempemye alikevel. Startet faktisk dagen med steke pannekaker, og uten at jeg tenkte meg om ble det visst nok til frokost i morgen ogs. (av og til frokost det).. S skulle Remi hjelpe en venn med kjre noen vrakbiler siden det var siste anledning for dem i dag, s skulle vi kjre flyttelass etterp. Men da de ble forsinket med alt for mange timer tok vi saken i egne hender. Jeg SKU begynne i dag, punktum. S min kjre trofaste Malin stilte opp med supertoyota`en og pakket inn i den. Siden turen ikke er lenger enn 1 minutts kjring, gr det ann p den mten. Og jammen ble vi nesten ferdige ogs ! N gjenstr det kun de store tingene, kombiskapet, komfyren, sofaen og sengen. Og de resterende klr, ellers er n det unnagjort p en tur det. Og godt var n det, og f det spass unnagjort!


Supertoyota`en i full aksjon !

S i morra er planene klare, jeg pakker ut mest mulig mens Remi er p jobb. Og pakker ned resten av det som vi har igjen, inkludert maten osv. S kjrer Remi og dem de store tingene nr han kommer hjem fra jobb, og forhpentligvis blir det slik, snn at vi sover der fra i morgen. Det, er jeg klar for iallefall. Jeg vil... !

Vi satt p shell og hadde det koslig i dag ogs, frst gikk jeg tur fr jeg mtte Malin, i det deilige vret. S mtte vi dem p shell og satt der en stund. (Shell som er YX n egentlig). S kjrte vi flytting, ogs reiste vi hjem til Malin etterp og spiste middag og koste med rotter faktisk, thehe. Etterp satt vi p YX igjen med en liten gjeng, og det er liksom en koslig avslutning p helgen, det. S flte jeg fikk mye kos utav en nyttig dag.

Ranja p shell i dag.


Rottekos ! Oddlaugenmin:)

Elsker virkelig hsten, en koslig selv om den av og til er dyster, stemning.

Flte mye skuffelse i dag, for at dagen ikke gikk som den skulle, men til slutt mtte jeg oppsummere at jeg har hatt en flott dag egentlig, koste meg veldig p tur og med Malin. Og vi fikk jo faktisk kommet ganske langt med flyttingen. S sier meg fornyd jeg! N ska jeg legge meg, og forhpentligvis sove min siste natt i denne kjelleren.

God natt, alle sammen.


Ranja+brste= 2 ! Og litt fra grsdagen.

Ranja har to perioder i ret hvor hun ryter skikkelig. Da gr det i brsting og stvsuging, og enda mer brsting og stvsuging. Og, ja. 5 minutter med brsten, og plutselig har jeg brstet av henne en hel hund til !


Takk og lov for Furminator !

I gr fikk vi skrevet under p husleieavtale og fikk husnkkelen, JUBEL! S i gr var det skike p kjleskap, stvsuger, komfyr og alt vi trenger. Det endte med at Remi kom hjem med et helt nytt kombiskap slik jeg ville ha, og.. En kaffemaskin?! Kult. Det har jeg nsket meg siden jul ifjor, s det var jo en god oppmuntring at han kom hjem med det ! S har vi sansynligvis ftt komfyr av noen bekjente, s slipper vi kjpe det. Da gjenstr vi med stvsuger, og vaskemaskin. Klarer oss noen dager uten. Hvis alt gr som stae meg vil, skal vi sove der fra i natt av. Gleder meg snn til det !


Gleder meg som en UNGE til pakke den ut og prve den ! Lot den gleden vente til vi har flyttet inn.

Ellers i gr ble det ikke s mye vi fikk gjort, nr husleieavtalen gikk i orden var det sent p kvelden. S selve flyttingen ble utsatt til i dag. S i gr endte det med en ridetur istedet, Henriette skulle flytte hesten sin hjem til der hun egentlig har stallplass. S jeg salte p Gubben og slo flge ned til Moom fr vi skilte lag der. Gubben syns ikke noe om g p tur helt mutters alene, og hvertfall ikke g fra den andre. Men siden mor krevde det, mtte han bare g pent og pyntelig videre. Det var jo greit nok nr vi hadde mulen vendt hjemover, men han var litt forvirret da han ble litt trukket bakover siden Turid var se der sist, men alikevel fremover siden det bar hjem. Han vrinsket s hyt at jeg som rytter ristet der jeg satt, han vrinsket virkelig med alle sine krefter. Nr vi kom hjem ga han seg, da tok han til takke med nyte brstingen, han var s svett at jeg hentet en btte med vann og brstet han med vte brster for f av svetten av pelsen. S fikk han kraftoret sitt og vi tuslet ut hos Snella og Stjerna. Og hva er det frste dyret gjr? Jo, han finner seg den strste stvhaugen p hele beite og ruller seg. Det var den jobben med f han ren unnagjort.


Kliss vt hest p trr gjrme= mkkahest.

Fant forresten ogs den strste ryksoppen jeg noen gang har sett!


Den var ikke langt unna vre p strelse med hesten min sin hov.


Stuen, bildet tatt i gr. Drlig bilde, blir fler nr vi har flyttet inn.

Jeg blir uten internett nr vi flytter, men jeg skal nok sprre om f lne nettet her av og til. Litt internett er godt ha. Bde for interessen og for alt man bruker nettet til.


Hst-tur med hundene langs elven.

Jeg og Malin gikk tur i dag, for det var jo noe nytt. (nei).. I dag hadde hun fri, s vi gikk tidlig p dagen. Og det var jammen godt, for et herlig turvr! Vi gikk en skikkelig langtur i dag vi ikke har gtt fr. Og fant noen jorder og en fin elvekant og slippe hundene p, guu s herlig. Ranja trengte f springe av seg litt n, s det var jammen godt. Jeg var jo framme med mobilen, sklart. Og det resulterte i et par fine bilder, iallefall koslige om ikke kvaliteten er hundre prosent.

Enyoy!


Ranjavennen:-)


Ranja, like fr hun treffer stakars Loui med stokken hun bare mtte lpe rundt med..


Jammen kan man se at det er hst n.Jegelsker det ! Hsten er s koslig.

Det var dagens bilder fra her.

Ha en flott helg, alle bloggere !









Klarer man ikke bestemme seg, tar man like gjerne alt!

Er det det man kaller matkick? Ikke vet jeg. Men har s fryktelig lyst p noe, noe godt ! Noe stt? Noe godt ..

Youghurt? Sjokoladepudding? Banan? Nei, eple var det jeg ville ha .. Tranebrkrunsj? Troika? .. Jeg greide iallefall ikke bestemme meg, alle ideene bare popper opp i hodet mitt. Jeg fant like s greit ut at istede for st krevulere, hvorfor ikke bare ta alt? Jeg klarte spare meg for troikaen og tranebrkrunsjen. S kveldsmaten ble seende slik ut, perfekt for stoppe ideene om alt jeg har lyst p, for i kveld.


I helgen som var fikk jeg barneklr av stemoren min, som hun fikk av datteren sin til meg. Som har ftt barn, men som har vokst fra klrne sine. Fin anledning for oss som venter:) Jeg elsket de ! Kjempefine klr, som jeg virkelig gleder meg til kle p min datter, gleder meg virkelig! Selv om jeg av og til er glad jeg bare er gravid enda. S kjenner jeg gleden og et snev av utlmodighet av og til.


Drlig kvalitet p bilde, er stort sett mobilen i aksjon om dagen. Men det ser iallefall slik ut. Siden det er vre frste klr, fles det jo veldig stort:)


Les mer i arkivet Mai 2012 April 2012 Desember 2011
kajasvesleblogg

kajasvesleblogg

21, Vg

Jeg er Kaja, ei Gausdalsjente som gikk p skole i Vg for tre r siden, og grodde fast her da jeg fant en veldig kjekk gutt og dele hverdagen med. Vi fikk ei lita jente den 14 februar-2012. Er agronom, men har ikke ftt noen nytte av det. Blir mer studie p meg nr det lar seg gjre, frem til da kan jeg tenke ut hva jeg vil med fremtiden. Den store interessen er jo dyr, sklart! Er selv eier av to vakre hester, og en stor kosebamse av en hund. Her i min blogg, vil det bli skrevet om vr hverdag, og mine opplevelser og tanker, og andre ting jeg fler er hvert skrive om:-)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits